Tankespinn

Hvordan skal meningsutvekslinger, diskusjoner og argumentasjon opprettholde sine funksjoner i en tid der samtaler ofte preges av fastlåste posisjoner? Stadig oftere ser jeg kommentarfelt hvor diskusjonen enten består av bekreftende støtteerklæringer eller steile motsetninger mellom det man kan kalle “sannhetspredikanter.” Mange opptrer som om de sitter på den eneste sannheten, og komplekse spørsmål blir møtt med bastante, unyanserte påstander.

Sammen med Alf tok jeg en tur gjennom frontallappens snevre fornuft. Spørsmålene ble ikke færre, og jeg ønsket å forstå hvorfor vi tolker temaer så fundamentalt ulikt. Tidligere har jeg tenkt at sosialt miljø og samspill er viktige faktorer for hvordan holdninger utvikles. Men i dagens polariserte debatt kan man spørre seg om det snarere er fraværet av sosial interaksjon, og overdreven eksponering for ensidig informasjon på nett, som bidrar til ytterpunktene vi ser i mange diskusjoner.

Ekkokammer og algoritmer

Forskning på ekkokammere (Sunstein, 2001) og filterbobler (Pariser, 2011) viser at vi har en tendens til å oppsøke informasjon som bekrefter våre egne meninger. Algoritmer i sosiale medier forsterker dette ved å vise oss innhold vi sannsynligvis vil engasjere oss i, noe som kan føre til at vi sjelden eksponeres for alternative perspektiver. Dette bekreftes i studier av social media bias (Cinelli et al., 2021).

Felles for mange av de mest ytterliggående kommentarfeltene er mistillit til etablerte medier, statsapparatet og akademia. Kildene som brukes er ofte subjektive innlegg fra meningsfeller, mens mainstream media avfeies som en del av et større manipulasjonsapparat.

“Awareness” – et sentralt begrep i konspiratoriske miljøer

Begrepet “awareness” er sentralt i alternative miljøer. Ifølge konspirasjonsforskeren Michael Barkun (2013) er dette en del av en forestilling om at man har “sett gjennom” det offisielle narrativet og forstått en skjult sannhet. De som ikke deler denne innsikten, blir ofte omtalt som “sheeple” – lettlurte masser som blindt følger det etablerte systemet.

Brukes begrepet “awareness” i en diskusjon, er det ofte koblet til ord som “globalist”, “maktelite” eller “klimaaktivist” i en nedsettende tone. Dette signaliserer ikke bare mistillit til media og myndigheter, men også en tendens til å skape en “oss mot dem”-dynamikk (Douglas et al., 2017).

Fra debatt til ekkokammer

Dette fører oss til et viktig spørsmål: Kan en konstruktiv debatt finne sted når grunnpremisset er at meningsmotstanderen er hjernevasket? Å karakterisere andre som naive følgere eller systemlojale gjør at diskusjonen låses. I et ekkokammer styrkes egne synspunkter, og meningsmotstandere blir sett på som en homogen, feilinformert gruppe.

Alf beskriver ekkokammer og debatt som to motpoler – det ene er et lukket rom hvor meningene dine bare blir bekreftet, mens det andre er en åpen arena hvor ideer kan brynes mot hverandre. Problemet er at ekkokammere gir en falsk følelse av overlegenhet. Studier viser at når vi kun eksponeres for informasjon som støtter vårt eget syn, blir vi mer sikre i våre oppfatninger, selv om de objektivt sett er feil (Lewandowsky et al., 2012).

Ekte kritisk tenkning vs. selektiv skepsis

Kritisk tenkning er viktig, men ekte kritisk tenkning handler om å vurdere informasjon fra flere sider – ikke automatisk avvise alt som kommer fra etablerte kilder. Forskning på konspirasjonsmentalitet (van Prooijen, 2018) viser at de som avviser “mainstream” ofte er svært skeptiske til offisielle kilder, men samtidig ukritiske til alternative kilder.

Kritisk tenkning betyr ikke å tro blindt på det motsatte av mainstream. Det innebærer å stille spørsmål, men også å akseptere svar basert på bevis. Kanskje er det nettopp her vi må starte for å gjenvinne en mer konstruktiv samfunnsdebatt.

Litteraturliste

• Barkun, M. (2013). A Culture of Conspiracy: Apocalyptic Visions in Contemporary America (2nd ed.). University of California Press.

• Cinelli, M., Morales, G. D. F., Galeazzi, A., Quattrociocchi, W., & Starnini, M. (2021). “The echo chamber effect on social media.” Proceedings of the National Academy of Sciences, 118(9), e2023301118. https://doi.org/10.1073/pnas.2023301118

• Douglas, K. M., Sutton, R. M., & Cichocka, A. (2017). “The psychology of conspiracy theories.” Current Directions in Psychological Science, 26(6), 538–542. https://doi.org/10.1177/0963721417718261

• Lewandowsky, S., Ecker, U. K. H., & Cook, J. (2012). “Misinformation and its correction: Continued influence and successful debiasing.” Psychological Science in the Public Interest, 13(3), 106–131. https://doi.org/10.1177/1529100612451018

• Pariser, E. (2011). The Filter Bubble: How the New Personalized Web Is Changing What We Read and How We Think. Penguin Books.

• Sunstein, C. R. (2001). Republic.com. Princeton University Press.

• van Prooijen, J.-W. (2018). The Psychology of Conspiracy Theories. Routledge.