Tankespinn

La oss kalle det “fornuftig beredskap” i stedet for “prepping” – det høres mindre ut som en sekt der alle sitter i bunkere med gassmasker og hermetikk fra 90-tallet.

Så, hvorfor er fornuftig beredskap viktig? Vel, vi har jo alle opplevd hvor fort hverdagen kan snu på hodet. Plutselig står du der uten strøm, med et tomt kjøleskap og en vill kamp om den siste pakken med knekkebrød i butikken. Så kanskje det ikke er så dumt å være litt forberedt?

Fornuftig beredskap – ikke bare for dommedagsprofeter

1. Strømbrudd? Ikke noe problem!

– Du har stearinlys, ved, og kanskje til og med en batteridrevet radio. De som ikke har forberedt seg, sitter i mørket og lurer på hvordan de skal varme opp middagen.

2. Matlager uten overdrivelse

– Nei, du trenger ikke en bunkers full av bønner og ris, men å ha litt ekstra tørrvarer og hermetikk er jo bare smart. Bonus: Du slipper å handle hver dag!

3. Vann – fordi du faktisk trenger det

– En enkel dunk eller to med vann kan være forskjellen mellom “dette går fint” og “jeg må koke snø for å få kaffe.”

4. Kontanter – fordi bankterminalen ikke er din venn under kriser

– Du ler nå, men vent til du står i butikken med kortet ditt som plutselig er ubrukelig.

5. Evakuering? Ha en plan!

– Ikke nødvendigvis en fluktrute til skogs, men det kan være greit å vite hvor du skal dra hvis ting går skeis.

6. Mental beredskap – kanskje det viktigste av alt

– Hvis du mister hodet i en krise, hjelper det ikke hvor mye hermetikk du har. Å holde roen og tenke klart er like viktig som fysisk beredskap.

Så, hva tenker du? Er dette noe vi bør ta mer seriøst – uten å gå helt survival mode?

Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke ved krisesituasjoner. Dette gir kommuner og nødetater mulighet til å prioritere de som ikke kan klare seg uten hjelp. 

For å oppnå dette, foreslås det å ha et beredskapslager som inneholder:

• Mat og vann: Tørrvarer og hermetikk som kan lagres lenge, samt minst 20 liter vann per person. 

• Varme og lys: Stearinlys, lommelykter med ekstra batterier, og alternative varmekilder.

• Førstehjelpsutstyr og nødvendige medisiner: Et grunnleggende førstehjelpssett og viktige medisiner du eller dine nærmeste trenger.

• Informasjon: En batteridrevet radio for å kunne motta viktige meldinger hvis strøm og internett er nede.

For de som ønsker å være ekstra forberedt, kan det være lurt å:

• Øke vannlageret: Ha mer enn 20 liter vann per person for lengre varighet.

• Lagre mer variert mat: Inkludere matvarer som dekker ulike ernæringsbehov og som kan tilberedes uten strøm.

• Ha alternative strømkilder: Investere i en nødstrømsgenerator eller solcellelader for å kunne lade nødvendige apparater.

• Planlegge for sanitære behov: Ha en plan for håndtering av avfall og hygiene dersom vann- og avløpssystemer ikke fungerer.

Ved å følge disse rådene bidrar du til å styrke både din egen og samfunnets beredskap i krisesituasjoner.

Norske myndigheter har de senere årene lagt økt vekt på viktigheten av egenberedskap blant befolkningen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte en befolkningsundersøkelse for å få innsikt i hvor godt forberedt norske husholdninger er på krisesituasjoner.  Undersøkelsen viste at det er varierende grad av bevissthet og forberedelse blant nordmenn når det gjelder egenberedskap.

I kontrast til Norge, hvor myndighetene oppfordrer til egenberedskap for å avlaste offentlige ressurser i krisesituasjoner, er det i USA en sterk tradisjon for individuell forberedelse, ofte omtalt som “prepping”. Denne praksisen er dypt forankret i amerikansk kultur og historie, og mange amerikanere tar omfattende skritt for å være selvforsynte i tilfelle kriser. Dette inkluderer lagring av mat, vann og forsyninger for lengre perioder, samt etablering av alternative energikilder og forsvarsmekanismer.

En undersøkelse fra Norges Handelshøyskole indikerer at nordmenn og amerikanere har forskjellige oppfatninger om ulikhet skapt av flaks, noe som kan reflektere ulikheter i kulturelle verdier og holdninger til individuell forberedelse og ansvar.  Dette kan bidra til å forklare hvorfor egenberedskap praktiseres og oppfattes forskjellig i de to landene.

Samlet sett viser dette at mens norske myndigheter arbeider for å øke befolkningens bevissthet og forberedelse knyttet til egenberedskap, er det kulturelle forskjeller mellom Norge og USA som påvirker hvordan egenberedskap praktiseres og oppfattes i de respektive landene.

Norske myndigheter anser egenberedskap som en viktig del av samfunnets totale beredskap. En godt forberedt befolkning gjør det enklere for kommunene å fokusere på de som trenger mest hjelp under kriser. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har identifisert pandemier og legemiddelmangel som de mest sannsynlige og alvorlige hendelsene som kan ramme Norge, basert på både høy sannsynlighet og store konsekvenser. 

Andre potensielle krisesituasjoner inkluderer naturkatastrofer, store ulykker og digitale angrep, spesielt med tanke på Norges høye grad av digitalisering.