Tankespinn

Hvordan forstå konspiratoriske ideer

Et godt sted å starte er såkalte «Flat-Earthers». Denne ideen finnes det etterhvert mye informasjon om, og på sosiale medier melder de seg så snart noen poster et bilde av en kuleformet jordklode. Om absurd er det samtidig noe som fascinerer meg når det kommer til flatjord-teori.

Flatearth-bevegelsen, som hevder at jorden er flat, står i sterk kontrast til vitenskapelig konsensus om jordens kuleform. Tilhengerne avviser bevis som bilder fra rommet, tyngdekraftens virkning og himmellegemenes bevegelser, og argumenterer ofte med subjektive observasjoner, som at jorden «ser flat ut». Deres utgangspunkt er ofte preget av skepsis til autoriteter, som NASA og vitenskapelige institusjoner, som de anklager for å drive en global konspirasjon for å skjule «sannheten».

Flatearth-troen opprettholdes av flere drivere. Sosiale medier og internett spiller en sentral rolle, da plattformer som YouTube og Facebook gjør det enkelt å spre alternative teorier og skape fellesskap. Algoritmer som favoriserer engasjerende innhold, forsterker eksponeringen for slike ideer. I tillegg skaper ekkokamre og bekreftelsesbias en miljø hvor troen bekreftes og forsterkes, noe som gjør det vanskelig å akseptere motstridende bevis.

Psykologiske faktorer er også viktige. Troen på en flat jord kan gi en følelse av unikhet, kontroll og innsikt som andre «ikke forstår». Dette kan være spesielt tiltalende for individer som føler seg marginalisert eller mistenksomme overfor samfunnet. For noen er teorien også en enklere forklaring på verden enn komplekse vitenskapelige teorier, og den tilbyr en «lettfordøyelig» sannhet som krever mindre kognitiv innsats å akseptere.

Til tross for manglende vitenskapelig støtte, illustrerer flatearth-bevegelsen hvordan kombinasjonen av mistillit, sosiale medier og psykologiske behov kan opprettholde alternative oppfatninger i møte med overveldende motstridende bevis. Den understreker også viktigheten av kritisk tenkning og vitenskapelig litterasitet i en tid hvor alternative teorier kan spre seg raskt og skape sterke fellesskap.

Det finnes en rekke garantier og bevis som motbeviser flatearthers’ konspiratoriske teorier, samtidig som det er viktig å forstå hvordan vitenskapelig kunnskap bygges opp og verifiseres. Her er noen viktige punkter:

Garantier som motbeviser teoriene:

1. **Uavhengige bevis**: Jordens kuleform er bekreftet av uavhengige kilder over hele verden. Romfartsorganisasjoner fra forskjellige land (NASA, ESA, Roscosmos, etc.) har alle bidratt med bilder og data som viser jordens form. Det er usannsynlig at alle disse landene samarbeider om en global konspirasjon.

2. **Fysiske lover**: Tyngdekraften, himmellegemenes bevegelser og andre fysiske fenomener kan bare forklares med en kuleformet jord. Disse lovene er konsekvent verifisert gjennom eksperimenter og observasjoner over flere århundrer.

3. **Globalt samarbeid**: Vitenskapelige oppdagelser og teknologier som avhenger av jordens kuleform, som GPS og satellittkommunikasjon, fungerer pålitelig over hele verden. Dette krever et globalt samarbeid som ville vært umulig å opprettholde hvis jorden var flat.

Kan det tenkes at de har rett?

Teoretisk sett er det alltid mulig å stille spørsmål ved etablerte sannheter, men sannsynligheten for at flatearthers har rett er ekstremt lav. Vitenskapen bygger på gjentatt testing, verifisering og konsensus. For at flateearth-teorien skulle være riktig, måtte nesten alt vi vet om fysikk, astronomi og geofag være feil, og en global konspirasjon måtte ha blitt opprettholdt uten lekkasjer over flere århundrer.

Kan vitenskapelige beviser være fabrikert?

I teorien kan enkeltstående beviser fabrikkeres, men vitenskapen som helhet er designet for å oppdage og korrigere slike feil. Forskning gjennomgår fagfellevurdering, replikering og kritisk analyse. Dessuten er vitenskapelige funn ofte basert på uavhengige kilder og metoder, noe som gjør det svært vanskelig å fabrikkere bevis på en skala som kreves for å opprettholde en konspirasjon.

Hvordan kan vi vite 100% at noe er sant?

I vitenskapen handler det ikke om absolutt sannhet, men om grad av sikkerhet basert på bevis. Vitenskapelige teorier aksepteres når de er støttet av overveldende bevis og har blitt testet gjentatte ganger uten å bli motbevist. Selv om det alltid finnes en liten usikkerhet, er sikkerheten rundt jordens kuleform så høy at den praktisk talt kan betraktes som en fakta.

Kort sagt, selv om det er viktig å stille spørsmål og være kritisk, er det lite rom for tvil når det gjelder jordens form. Vitenskapen tilbyr en pålitelig og verifiserbar metode for å forstå verden, og flateearth-teorien møter ikke disse standardene.

Flatearth-troen kan virke absurd for mange, men psykologien bak er fascinerende – og kanskje litt morsom. Her er en oppsummering med en klype humor:

1. **Konspirasjonstenkning**: Noen folk stoler ikke på myndigheter eller vitenskapsfolk. De tror heller på at NASA har en gigantisk Photoshop-avdeling som lager falske bilder av jorden. For dem er en global konspirasjon mer sannsynlig enn at jorden er rund.

2. **Kognitive biaser**: Mennesker har en tendens til å se det de vil se (bekreftelsesbias). Hvis du allerede tror jorden er flat, vil du ignorere alle bilder fra rommet og heller fokusere på en video fra YouTube som «beviser» at horisonten ser flat ut. Og ja, Dunning-Kruger-effekten slår til: jo mindre du vet, jo sikrere er du på at du har rett.

3. **Sosiale medier og ekkokamre**: Internett er som en gigantisk koseklubb for alternative teorier. Algoritmer sørger for at du bare ser innhold som bekrefter din tro, så du ender opp i et ekkokammer hvor alle nikker og sier: «Ja, jorden er helt klart flat!»

4. **Psykologiske behov**: Å tro på noe «hemmelig» gir en følelse av å være spesielt opplyst. Det er som å være med i en eksklusiv klubb – bare uten medlemskort og med litt mer kritikk fra omverdenen.

5. **Motstand mot kompleksitet**: Vitenskap kan være komplisert. Hvorfor bruke tid på å forstå tyngdekraft og astronomi når du kan si: «Jorden ser flat ut, så den er flat!» Enkelt og greit – og litt for enkelt, kanskje.

Så hvorfor tror noen på flat jord? Det handler om mistillit, behov for tilhørighet, og en god dose kognitiv skjødesløshet.

Noe ved teoriene om flat jord, og øvrige konspirasjoner for så vidt, er det voldsomme engasjementet. Det å vie så mye energi og påståelighet overfor et tema om jordens fasong er mildt sagt underlig. For meg har jordens form forsvinnende liten betydning. Daglig står jeg opp, kjører til og fra jobb, handler på Rema og bruker minst 90% av året i mitt eget nabolag. Og jeg har aldri blitt forhindret i å reise til steder jeg ønsker. Kort sagt har jordens fasong ingen praktisk betydning for meg. Om den er flat eller rund, veien til jobb er uansett like lang.

Alf har mange av de samme betraktninger av dette, for de fleste av oss har jordens fasong liten praktisk betydning i hverdagen – vi må fortsatt kjøre like langt til jobb og fly like mange timer på ferie. Likevel blir flat jord-debatten og andre konspirasjonsteorier ofte en stor greie. Hvorfor? La oss se nærmere på dette, og også ta med COVID-19-konspirasjonsteoriene for sammenligning.

Hvorfor bruker folk så mye krefter på å motbevise teorier?

1. **Vitenskapelig integritet**: For forskere og vitenskapelige institusjoner handler det om å beskytte sannheten og fremme forståelsen av verden. Å la feilinformasjon spre seg ukontrollert kan undergrave tilliten til vitenskapen og føre til skadelige beslutninger.

2. **Sosiale konsekvenser**: Konspirasjonsteorier kan ha reelle negative effekter på samfunnet. De kan skape splid, spre frykt og mistillit, og i verste fall føre til farlig adferd (f.eks. avvisning av vaksiner eller medisinsk behandling).

3. **Kritisk tenkning**: Å motbevise slike teorier er en måte å fremme kritisk tenkning og vitenskapelig litterasitet. Det handler om å lære folk å skille mellom pålitelig informasjon og ren fantasi.

Hadde de mer rett ved COVID-19 og vaksinering?

COVID-19-konspirasjonsteoriene, som påstander om at viruset ble skapt i et laboratorium eller at vaksiner er farlige, har blitt grundig undersøkt og motbevist av vitenskapelige studier og eksperter. Her er noen punkter:

1. **Opprinnelse av COVID-19**: Den mest aksepterte teorien er at viruset har en naturlig opprinnelse, sannsynligvis fra dyr. Selv om det finnes spekulasjoner om laboratorielekkasjer, er det ingen overbevisende bevis som støtter dette.

2. **Vaksiners sikkerhet og effektivitet**: Vaksinene mot COVID-19 har gjennomgått omfattende tester og er blitt funnet trygge og effektive. Selv om det kan forekomme bivirkninger, er de sjeldne og langt mindre alvorlige enn konsekvensene av å få COVID-19.

3. **Konspirasjonsteorier og skadevirkninger**: Troen på COVID-19-konspirasjoner har ført til skadelig adferd, som avvisning av vaksiner og tiltak som sosial distansering. Dette har bidratt til lengre pandemier og unødvendig lidelse.

### Konklusjon:

Selv om det kan virke meningsløst å bruke så mye energi på å motbevise teorier som flat jord, er det viktig for å beskytte vitenskapelig integritet og samfunnets helse. Når det gjelder COVID-19, har konspirasjonsteoriene vist seg å være skadelige, og det er avgjørende å basere beslutninger på pålitelig vitenskap og fakta. Så, selv om jordens fasong kanskje ikke påvirker din hverdag, kan troen på feilinformasjon ha store konsekvenser for samfunnet som helhet.

Vaksinemotstand er et komplekst og ofte kontroversielt tema, og påstanden om at vaksiner bidrar til utvikling av autisme er en av de mest kjente og skadelige mytene innenfor dette feltet. La oss se nærmere på bakgrunnen for denne påstanden, forskningen som lå til grunn, og hva som skjedde med forskeren som fremmet den.

### Opprinnelsen til myten:

Påstanden om at vaksiner (spesielt MMR-vaksinen – meslinger, kusma og røde hunder) forårsaker autisme, stammer fra en studie publisert i 1998 av den britiske legen **Andrew Wakefield**. Studien hans, som ble publisert i det medisinske tidsskriftet *The Lancet*, hevdet at det fantes en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme.

### Problemer med Wakefields studie:

1. **Liten og utvalgt gruppe**: Wakefields studie var basert på bare 12 barn, noe som er for lite til å trekke sikre konklusjoner.

   

2. **Mangelfull metode**: Studien hadde alvorlige metodiske svakheter, inkludert mangel på en kontrollgruppe og subjektive tolkninger av data.

3. **Økonomisk motivasjon**: Det ble senere avslørt at Wakefield hadde økonomiske interesser i å finne en sammenheng mellom vaksiner og autisme. Han hadde mottatt penger fra advokater som planla å saksøke vaksineprodusenter, og han hadde også patentert en alternativ vaksine som han kunne tjene på.

### Hva skjedde med Wakefield?

1. **Tilbakekalling av studien**: I 2010 trakk *The Lancet* tilbake Wakefields studie offisielt, etter at det ble klart at han hadde handlet uetisk og manipulerte data.

2. **Fratatt medisinsk lisens**: Wakefield ble stilt for en faglig undersøkelse i Storbritannia, og i 2010 ble han fratatt sin medisinsk lisens på grunn av «uærlig» og «uansvarlig» oppførsel.

3. **Rettssaker og kritikk**: Wakefield har blitt kraftig kritisert av vitenskapelige miljøer over hele verden, og hans påstander er blitt gjentatte ganger motbevist av omfattende forskning.

### Hva sier forskningen i dag?

Flere store og grundige studier har blitt gjennomført for å undersøke om det finnes en sammenheng mellom vaksiner og autisme. Her er noen viktige funn:

Årsaker til at konspirasjonstro utvikles

1. **Ingen sammenheng**: Flere studier, inkludert en dansk studie med over 650 000 barn, har vist at det ikke finnes noen sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme.

2. **Autismens årsaker**: Forskning tyder på at autisme har en sterk genetisk komponent, og at miljøfaktorer kan spille en rolle, men vaksiner er ikke en av disse faktorene.

3. **Vaksiners sikkerhet**: Vaksiner er blant de mest grundig testede medisinsk produktene, og deres sikkerhet og effektivitet er godt dokumentert.

### Konklusjon:

Påstanden om at vaksiner forårsaker autisme er basert på en svært problematisk og diskreditert studie av Andrew Wakefield. Hans forskning har blitt tilbakekalt, og han selv har blitt fratatt sin medisinsk lisens på grunn av uetisk oppførsel. Moderne forskning viser klart at det ikke finnes noen sammenheng mellom vaksiner og autisme. Vaksinemotstand, drevet av slike myter, kan ha alvorlige konsekvenser for folkehelsen ved å redusere vaksinasjonsdekningen og øke risikoen for utbrudd av sykdommer som meslinger.

Det finnes en del forskning på konspirasjonsteorier og de som tror på dem, men det er viktig å huske at konspirasjonsteoretikere ikke er en ensartet gruppe. Likevel har studier pekt på noen fellestrekk som ofte går igjen hos personer som er tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier. Disse kan inkludere:

1. Lav tillit til autoriteter – Mange konspirasjonsteoretikere har en grunnleggende mistillit til myndigheter, vitenskapelige institusjoner og etablerte medier.

2. Behov for kontroll og forståelse – Konspirasjonsteorier kan gi en følelse av orden i en ellers kaotisk verden. Folk som opplever usikkerhet eller føler seg maktesløse, kan være mer tilbøyelige til å tro på slike teorier.

3. Tendens til mønstergjenkjenning – Noen studier antyder at konspirasjonstroende ofte ser sammenhenger mellom hendelser der det i realiteten ikke finnes noen.

4. Personlighetsmessige trekk – Enkelte undersøkelser har koblet konspirasjonstro til høyere nivåer av paranoia, schizotypi (mild form for uvanlig tenkning) og narsissisme.

5. Tilbøyelighet til alternativ tenkning – Mange som tror på én konspirasjonsteori, tror ofte på flere, også når de er motstridende. Dette tyder på en generell mistro til den offisielle versjonen av virkeligheten.

6. Følelse av å være en del av en «oppvåknet» gruppe – Troen på konspirasjoner kan gi en følelse av eksklusiv innsikt, som skaper en identitet der man ser seg selv som en av de få som «ser sannheten».

Selv om disse faktorene ofte nevnes i forskning, betyr det ikke at alle konspirasjonsteoretikere har de samme egenskapene. Kontekst, kultur og personlige erfaringer spiller også en stor rolle i hvorfor folk tror på konspirasjonsteorier.

Det er flere faktorer som kan bidra til at noen utvikler et konspiratorisk syn på verden, og også hvorfor de klamrer seg til disse oppfatningene til tross for sterk vitenskapelig evidens.

1. Sosial mistillit og autoritetsskepsis

• Mange konspirasjonsteoretikere har lav tillit til myndigheter, forskere eller etablerte medier, ofte som følge av personlige erfaringer, politiske overbevisninger eller kulturelle faktorer.

• Historiske eksempler på korrupsjon og feil fra myndigheter (som Watergate, falske masseødeleggelsesvåpen i Irak, eller uetiske medisinske eksperimenter) kan forsterke mistilliten.

2. Kognitiv usikkerhet og behovet for kontroll

• Mennesker liker å forstå og forutsi verden. Når hendelser virker tilfeldige eller kaotiske (som pandemier, terrorangrep eller økonomiske kriser), søker noen forklaringer som gir en følelse av orden.

• Konspirasjonsteorier tilbyr en enhetlig forklaring der noen «står bak», noe som kan føles mer tilfredsstillende enn tanken om at verden er kompleks og uforutsigbar.

3. Personlige og psykologiske trekk

• Noen mennesker har høyere tilbøyelighet til paranoia, noe som kan føre til en konstant mistanke om skjulte intensjoner bak hendelser.

• Lav toleranse for usikkerhet og høy angst kan også gjøre konspirasjonsteorier tiltalende, fordi de gir en falsk følelse av trygghet og forståelse.

4. Gruppetilhørighet og sosial identitet

• Konspirasjonstroende kan finne fellesskap i miljøer der deres syn deles, ofte gjennom sosiale medier eller alternative nyhetskilder.

• Troen kan gi en følelse av å være «en av de få som virkelig forstår sannheten», noe som kan være psykologisk belønnende.

5. Informasjonsbobler og algoritmer

• Internett og sosiale medier gjør det lettere enn noen gang å finne informasjon som bekrefter det man allerede tror på (bekreftelsesskjevhet).

• Algoritmer forsterker dette ved å vise innhold som ligner på det man tidligere har vist interesse for, slik at man blir mer eksponert for konspiratorisk innhold og mindre for kritiske perspektiver.

Hvorfor holder de fast på troen, selv mot vitenskapelig evidens?

1. Bekreftelsesskjevhet (Confirmation Bias)

• De oppsøker, tolker og husker informasjon som bekrefter deres eksisterende tro, mens de avviser informasjon som motsier den.

• For eksempel: Hvis en vitenskapsrapport motbeviser en konspirasjonsteori, kan de anta at forskerne er «del av sammensvergelsen».

2. Motstand mot autoritet («Reactance»)

• Jo mer en ekspert eller myndighet forsøker å motbevise dem, desto mer føler de at noen prøver å kontrollere dem, noe som styrker mistilliten.

• Dette kan føre til en «jeg tenker selv»-mentalitet, der det å motsette seg etablert kunnskap blir en del av identiteten.

3. Konspirasjonsteorier er selvforsterkende

• De har innebygde forsvarsmekanismer: Enhver motbevisning kan tolkes som bevis på at konspirasjonen er enda dypere.

• For eksempel: Hvis noen sier «Regjeringen har ikke en skjult agenda», kan det tolkes som at de er en del av agendaen.

4. Kognitiv dissonans og investering i troen

• Når noen har trodd på noe i lang tid, investert tid og kanskje sosial status i det, er det svært vanskelig å innrømme at man tok feil.

• Å skifte mening betyr å innrømme at man har blitt «lurt», noe som kan være smertefullt og føre til forsvarsmekanismer som rasjonalisering og fornektelse.

5. Emosjonell tilknytning til narrativet

• Konspirasjonsteorier kan være spennende og gi en følelse av mening og formål.

• De kan skape et «oss mot dem»-verdensbilde som gir en følelse av samhold og kamp for sannhet.

Hvordan kan man diskutere med noen som tror på konspirasjonsteorier?

• Unngå direkte konfrontasjon: Å angripe noens tro kan gjøre dem mer defensive.

• Stille åpne spørsmål: Spør hvordan de vet det de vet, og om de har vurdert andre forklaringer.

• Være empatisk: Forstå hvorfor de har denne troen, og vis respekt selv om du er uenig.

• Sakte introdusere kritisk tenkning: Hjelpe dem til å undersøke sine egne kilder og se om de holder mål.

Det er ikke alltid mulig å overbevise noen, men en åpen og respektfull samtale kan i det minste plante et frø av tvil som kan vokse over tid.